Tanker

For noen uker siden, når jeg sto på jobb sent på dagen og fortsatte min monotone pakking av skapdører, hørte jeg noe som har forandret livet mitt ganske så drastisk. Hvertfall min glede.  Jeg hører nemlig mye på podcasts, og i dette øyeblikket var det Jillian Michaels' stemme som fylte mine øreganger. Hun snakket med en som hadde ringt inn og hadde noen spørsmål om sitt kjærlighetsliv, til hva Jillian svarte noe slikt som "Sweety, you have to date yourself first". 

Etter litt tenking og forklaring kom jeg da fram til at dette handlet om å gi seg selv det man ønsker fra en partner- og som vi så sjeldent gir oss selv. Det er snakk om å gi seg selv blomster, å "overraske" seg selv med jordbær og vin, å se deg selv i et speil og fortelle ditt eget speilbildet at du er vakker og fantastisk og verdt noe. Og jeg skal ikke lyve, det har føltes ganske så rart. Men etter å ha hørt dette har jeg ikke gått én dag uten friske blomster på nattbordet, plukket selv i og med at det er sommer ute, ikke én dag uten å si at jeg ser bra ut, eller å akseptere mine feil og rose mine prestasjoner. For det er noe i dette- at hvis du kan gi deg selv det du trenger for å føle deg verdig andres kjærlighet, vil du også få mer- både av deg selv og andre.

Så date deg selv først, for kun da kan vi alle vite at du er verdt det. 

Yeah whatever

Jeg har nettopp kommet hjem fra en god filmopplevelse, og har en del tanker rundt denne "The Fault In Our Stars". Jeg tror ingen ikke har fått med seg tittelen og hovedhandlingen til filmen, basert på romanen av John Green (2012), i og med at det er reklame og bilder og kommentarer over hele internet nå for tiden, men om noen av dere er blandt disse sære huleboerne er altså traileren her...

Så, boken, og da derfor også filmen, handler overfladisk sett om død, kreft og kjærlighet. Men det er så mye mer som ikke kommer fram, og jeg er ikke helt sikker på hvor det falt vekk for meg. 
Nå ikke misforstå- jeg elsker både boken og filmen. Men jeg føler likevel at den er en smule... overvurdert? Den første halvdelen av romanen er utrolig god- det er en deilig følelse av at endelig kommer det en litt annen fortelling om kreftsyke barn, noe nytt og originalt. Så faller det ganske mye. Det skal sies at jeg ikke har lest noe annet av John Green enda, noe jeg gjerne vil, for det er tydelig at det er et intelligent og kreativt menneske som skriver her, men alt vises ikke gjennom utviklingen og romantiseringen i romanen. Jeg skal ikke gå noe særlig mer inn på bøkene, for det er mye jeg kan si om det og ingen leser så mye på blogger, men det er mye å si om alt her egentlig!





Jeg har de samme følelsene ovenfor boken "The Perks Of Being A Wallflower" av Stephen Chbosky(1997- det viste du nok ikke!), også filmatisert med skuespillere som Logan Lerman og Emma Watson. Jeg har lest og sett filmene for begge, og nøt absolutt opplevelsen, men jeg har en følelse av at den gruppen som hovedsakelig snakker om og har gjort bøkene store den siste tiden, her generelt eldre tenåringsjenter, ikke har forstått mye av det bøkene handler om? (Jeg prøver ikke å si at jeg er klokere enn alle andre på min alder, men når filmen om to kreftsyke ungdommer tar slutt og alle i salen begynner å tulle og le umiddelbart er det tydelig at mye ikke har gått inn på dem, er det ikke?) 

 

Jeg er veldig glad for at jeg har lest og sett begge, og synes det var verdt tiden og prisen (og jeg som vanligvis aldri kjøper bøker heller, sukk). Så, har du sett/lest en/begge bøkene? Hva synes du om de? 

 

Oh how lovely 
it is
to see you smile on such a day;
rainy and gray
and more beautiful
than any other

"dikt" av meg, bildet av Jo-Anna tatt av meg....

Har jeg fortalt hvor mye jeg elsker, wait for it, kan hende noen få av dere ikke skjønte det, Gossip Girl? Jeg forguder serien, og jeg skriver dette uten et snev av ironi eller sarkasme. Hårfrisyrene, klærne, leilighetene, festene, og ikke minst karakterene er så gjennomførte og utrolige. Alt er vakkert og dyrt og jeg vil ha alt! 
Jeg bestemte meg i stad for å se litt på en episode når jeg jobbet med framtidsplaner, for jeg vil finne ut av hva jeg skal bli for å finne et passende universitet å jobbe meg opp mot. Det eneste jeg kom fram til var: rik. Jeg vil ha masse penger. Masse.  Kanskje flere som tenker dette, men jeg er over gjennomsnitlig opptatt av arkitektur og interiør, for ikke å snakke om mote. Å kunne bo som Blair i en fantastisk penthouse leilighet i den fineste delen av Upper East Side må være utrolig. Eller å leve som Dan, i et loft i Brooklyn, med slitt tregulv og bøker opp etter veggene. Jeg vil spasere rundt i de flotte klærne og tekste i vei om viktige ting på Blackberry'en min mens den litt for varme skinny latten fra Starbucks brenner svakt på tungen, eller lese en bok til timen i engelsk litteratur på trappene til MoMA mens skoleklasser løper hylende inn og ut av dørene i det øyeblikket solen forsvinner bak en liten sky og gjør den ellers så perfekte dagen litt mer ekte. Sukk, her sitter jeg og drømmer meg bort igjen, tilbake til NY og mine egne små øyeblikk i byen. Men selv om jeg kanskje ikke er der nå betyr ikke det at jeg ikke skal tilbake og ta byen, moten og Chuck Bass med storm.

Tumblr_l97rpdjy131qb9uyvo1_500_large Tumblr_m5isblilzu1r95imno1_500_large  44123ed136772765af6a8b7087365977_large  650aa2a4ff4a1771f43c9ab5f8e16be1_large  526691_317235368361767_1652722854_n_large  Tumblr_l594wd7mbs1qc5ah1o1_500_large 
 

Når jeg sto der, med svette tenåringer løpende på alle kanter og med lyden av gymsko mot tregulv, tenkte jeg den tanken jeg så mange ganger hadde tenkt før : fotball er ikke min sterke side. Og når jeg tok meg tid til å tenke den tanken, slo også en ny til. Jeg har faktisk ingen sterke sider.
Vel dette skrev jeg på tirsdag. Og når jeg har tenkt over det, er det utrolig sant!
 Joda, jeg får jo til ting, og kan være flink, men er ikke sånn supergod i noe ;'//


Er du god i noe??
Hva er dine sterke/svake sider??

Jeg er feig, som ikke vil være med ut å jogge.
Jeg er feig, som ikke henger med venner og sitter alene.

Jeg er feig, som ikke orker å logge på msn pga. andres venninnekrangler.

Jeg er en feig liten drittunge som ikke sier noe når folk står og slenger dritt.
Jeg er en feig liten drittunge som ikke tørr å se sanheten i øynene.

Små drittunger som meg burde bli låst inne.

Denne uken har jeg lært at personer du minst venter det fra faktisk kan være ganske snille.
Denne uken har jeg lært at du ikke trenger å si noe for å uttrykke akuratt hva du mener.
Denne uken har jeg lært at du ikke trenger å ha en grunn for å smile.
Denne uken har jeg lært at ting som ikke bertyr noen ting for deg kan ha stor mening for andre.
Denne uken har jeg lært at hvis du ikke trenger å gjøre noe for å få noe, kan du hjelp andre som må streve hardt for det.
Denne uken har jeg lært at det du liker, er det som er viktig for deg.
Denne uken har jeg lært at dager som starter dårlig ikke trenger å ende dårlig.
Denne uken har jeg lært at livet ikke er det det blir, men det du gjør det til.
Denne uken har jeg lært å sette pris på det som er, og endre det ikke liker.
Denne uken har jeg lært at Lørenskog egentlig er en nydelig by på en solfylt fredag i februar.
Denne uken har jeg lært at verden egentlig er et nydelig sted for meg.

http://privat,tokpåveihjemfraskolen

"I'm always saying to myself "Don't worry about people from the past. There's a reason why they never made it to your future", but fact is I can't. Everytime someone gets close to me I become afraid, and I build up these walls to protect my heart from being hurt and broken all over again".

Herre gud, nå kommer det et langt tenke innlegg x]
Slanking
Jeg må si at det virker ganske idiotisk. Altså, det å kommer i form og spise sunt er en ting, det er jo bra, men når folk betaler for slankemat, fettsuging og sulter seg er det helt idiotisk. Det er folk i verden som sulter, som bare er skinn og bein, og her betaler folk for å bli tynn! Kan man ikke være fornøyd med det man er ?
 Hva er det som er så fint med å være drittynn? Altså, jeg kritiserer ikke folk som er tynne, jeg synes bare synd på de som ikke spiser, kaster opp maten og andre gruner som gjør at de ser sånn ut.

Det er  ikke like lett å være drit tynn som å ha former, eller ??
Tenk på de som bare spiser 20 kalorier hver dag...Tenk å aldri kunne unne seg litt sjokolade!

Jeg kunne skrevet så mye mer, men ser på gossip girl, og vil gjerne høre din mening om dette.
hits